Vokse hver dag!

Jeg rer senga mi hver eneste dag! Og vet du hvorfor? Hvis hele dagen er mislykka, og jeg føler at ingenting av det jeg har gjort i løpet av dagen ble bra….så kan jeg gå inn på soverommet når dagen er endt og kikke på senga og tenke; “Jeg fikk hvertfall til å re senga”

Reagerer du, eller agerer du?

Noen dager føler jeg at jeg løper fra det ene til det andre, og liksom bare slukker branner. Det er ofte ingen store tanker bak det jeg gjør! Jeg reagerer på alt som skjer. Det å reagere er selvsagt en nødvendighet, men det å agere er kreativt, morsomt og utviklende.

Å agere, betyr at man tar ledelsen i en prosess. Å agere betyr å handle, virke, utføre, å spille en rolle, å opptre eller å skape. Å reagere er derimot å handle ut fra det som allerede har skjedd.

Så… hva er du? En som agerer? eller en som reagerer?

Jeg kjenner noen personer som er helt rå på å agere. Og praktiserer det ofter enn de reagerer. Og jeg vet hvorfor!

Å agere er å ha en målsetning.

Eller for å si det på en annen måte; når du har en målsetning blir hverdagen oftere fylt med agering, eller det vi kaller aksjon. Fordi du har noe å jobbe mot, noe du vil skape eller oppnå.

Ingenting er så tilfredstillende som å sette seg mål. Å ha mål er å forsøke å oppfylle drømmer. Å ha en søken etter en drøm gir mening og glede. Å agere i hverdagen fordi man vet hva man ønsker, er pur glede.

Og man lærer nye ting fordi man vet man vil og må, som en aksjon for å nå målet.

Mål.

Jeg hadde en lærer på ungdomsskolen som satte spor. Han oppfordret oss til å se oss i speilet hver kveld å spørre oss selv; “Hva har jeg lært idag?” Så lenge man går på skolen er jo det greit, da har man vanligvis lært ett og annet. Men i voksenlivet, når man er ferdig utdannet og i jobb, så må man faktisk ofte gjøre en innsats for å ha noe å svare seg selv. Og den innsatsen legger man gladelig ned for å nå et mål. Og å lære noe nytt er sunt, hjernen trenger å trene. Den holder seg ung, frisk og i stand til å huske.

Gammel vingård og solbading

Jeg elsker Italia. Og om jeg drømte om en gammel vingård der, er det mange ting jeg måtte ha lært meg. Jeg måtte lært meg regler for kjøp av italiensk eiendom og skattemessige plikter i Norge i fht fritidseiendom i utlandet. Jeg måtte ha lest meg opp på historien til byen og kanskje bygningen. Lært meg om restaurering, hvor man kan skaffe seg materialer og interiør. Og det hadde vært en fordel å kunne litt italiensk. Hvor man fikk kjøpt seg rimelige dagligvarer hadde vært nyttig også.

Skal man derimot reise på solferie i samme by, er man da motivert for å lære seg byens historie, lære seg språk, lære seg om omliggende steder der man kan skaffe seg ting? Eller er det nok at man har observert nærmeste hyggelige restaurant?

Poenget er at målsetningen med turen til Italia legger grunnlaget for aksjonen man gjør for å lære seg det man må.

Å vokse hver dag.

Mitt enkle hverdagslige mål er å kunne stille meg foran speilet på kvelden og fortelle meg selv at idag har jeg lært…….

Noen dager er det derimot mer enn nok å gå inn på soverommet og rose meg selv for at senga er redd!